moeller.no

moeller.no

Litt om bruken av SMS lån i Norge

SMS lån har fra tidligere vært en populær måte å låne penger i Norge. Siden omkring 2014 har det blitt nærmest slutt på denne typen lån i Norge, noe som skyldes flere forhold.
I dag er det ikke mulig å ta opp et sms lån, enda det er mulig å skaffe til veie et mobillån som man søker om gjennom nettleseren.

Hvorfor tok det slutt?

I hovedsak var det ett forhold som førte til at det ble slutt på tilbud om SMS lån på dagen i Norge: Signeringskravet.

Når man inngår avtaler om finansiering (uansett hvilket type lån det er snakk om) stilles det krav om at man må godkjenne avtalen. Dette kan kun skje ved signering, enten fysisk eller ved hjelp av bankid.

SMS lån overholdt ikke dette kravet ettersom lånetilbudet ble akseptert via SMS. Det var i en periode usikkerhet omkring hvorvidt et slik tilsvar var rettslig bindene, men dette har nå blitt avklart.

Med andre ord: Det er ikke mulig å signere et gjeldsbrev ved hjelp av SMS, med mindre man bruker en nettleser på mobilen.

Litt om bakgrunnshistorien

SMS lån ble introdusert på begynnelsen av 2000-tallet, i takt med at stadig flere nordmenn fikk egen mobiltelefon. Løsningen var satt opp på en enkel måte: Lånesøker sendte inn en tekstmelding med kodeord (ofte “LÅN”), pluss ønsket lånetilbud.

Banken ville deretter sende et tilbud i retur, hvorpå kunden kunne takke ja til tilbudet ved hjelp av en ny tekstmelding.

Slike lån var i lang tid utbredt i hele Skandinavia, og spesielt i det svenske markedet. Norge ble det første landet som strammet inn på praksisen.

Den siste banken som tilbød SMS lån var Folkia, men de stengte for dette tilbudet i 2014 etter press fra Forbrukertilsynet. Per dags dato finnes det ingen aktører som tilbyr SMS lån, enda det fortsatt er mulig å søke om mikrokreditter.

Mikrokreditter har mange fellestrekk med SMS lån. Det er typisk snakk om veldig lave lånesummer, kort nedbetalingstid og ekstremt høye renter.

Kan fortsatt søke om mobillån

De fleste nordmenn har i dag BankID innebygget i mobilen. Det gjør det mulig å søke om mobillån gjennom telefonens nettleser, fremfor SMS.

Prosessen er identisk med å sende inn søknader via nettleser. Man fyller ut et skjema som inkluderer både personlig informasjon, ønsket lånesum og nedbetalingstid. Deretter signeres søknaden før den sendes inn.

Hvis banken aksepterer søknaden vil de sende ut et endelig tilbud via epost som må signeres digitalt. Når banken sender ut et tilbud om lån vil det være gyldig i 30 dager.

SMS lån i andre land

I Sverige har det i lang tid vært vanlig å ta opp SMS lån, noe som skyldtes mangelen på signeringskrav i den svenske finansavtaleloven. Inntil 2018 var det mulig å låne opptil 3.000 kroner via SMS, uten krav om at lånet ble signert.

Sverige strammet inn på kravene i en pakke som var ment å dempe veksten i forbrukskreditt. I Danmark har også SMS lån blitt gjort utilgjengelig, blant annet som følge av en “påbudt ventetid” på 48 timer.

Opptakene av dyre mikrokreditter gjøres ofte på impuls. Tidsbegrensninger fjerner derfor incentivet med å ta opp et SMS lån.

Litt om prisene

SMS lån var kjent for å ha en svært høy rente, noe som muliggjøres av mangelen på et rentetak. Norge har ikke et makstak på renter som bankene kan kreve, noe som skiller seg fra en rekke andre vesteuropeiske land. Nederland, Finland og Sverige er blant de landene som har innført begrensninger i hvilke renter som kan kreves på forbrukskreditt de siste årene. Sverige har blant annet innført en maksrente på 40%, pluss begrensninger for hvilke merkostnader bankene kan kreve ved innvilgelse av lån.

Hva koster et vanlig lån?

Hos majoriteten av de norske bankene vil et forbrukslån koste et sted mellom 10-15% (i snitt). Banker som spesialiserer seg innen forbrukerkreditt tilbyr som regel lån uten sikkerhet med renter som spenner fra 10 til 30%, enda det varierer.

Det gjør forbrukslån til et billigere alternativ enn kredittkort, som ofte har renter over 20%.
Noen få mikrolån kan ha renter som overstiger 1.000%. Årsaken er at de innvilges med svært kort nedbetalingstid, som gjør at rentesatsen stiger.

Når effektive renter kalkuleres på lån i Norge må de baseres på en 12 måneders nedbetalingsperiode. Er nedbetalingstiden kortere vil rentesatsen måtte justeres tilsvarende. Dette kombinert med høye engangsgebyrer gjør mikrolån til et svært kostbart alternativ